Siste dag i Madrid
I dag har hele Madrid sentrum vært stengt av. Det har vært maraton, og folk sier at det ble satt ny deltakerrekord. 45 000 løpere var registrert, både eliteløpere og mosjonister. Det var virkelig liv i byen. Noe av filosofien er å kombinere idrett med musikk og underholdning, så vidt jeg forstår. Jeg må si de lyktes. Morsomt å oppleve.
I dag er også den siste dagen min i Madrid, og Thyssen-Bornemisza- museet er dermed den siste kunstinstitusjonen jeg velger i denne byen. Samlingen ble opprinnelig bygget opp av en tysk-ungarsk industrimagnat, men på 1990-tallet kjøpte den spanske staten hele greia.
Museet «fyller hullet» mellom Prado (klassisk kunst) og Reina Sofia (moderne kunst), og dekker kunsthistorien fra gotikken (1300-tallet), via renessanse, barokk, rokokko, videre til romantikken, impresjonismen, ekspresjonismen og fram til moderne kunst på 1900-tallet.
Man kan jo bli svimmel av mindre. Jeg er her for å se 2 kunstverk: «Hotel Room» av Edward Hopper og skulpturen «The Glade» av Alberto Giacometti.
«Hotel Room» er et av Hoppers mest kjente malerier og et hovedverk innen amerikansk realisme. Hopper er kjent for å utforske ensomhet og fremmedgjøring i det moderne livet, og dette bildet er vel et godt eksempel på akkurat det.
Jeg har sett Giacomettis skulpturer på MOMA i New York, Tate Modern i London, Lousiana utenfor København, og liker ham godt. Jeg har til og med en liten kopi av en av figurene hans hjemme.
Ellers har jeg gjort som spanjolene i dag. Jeg tok en «La Hora del Vermut» som bokstavelig talt betyr «Vermuttimen». Det refererer til den tradisjonelle tiden på dagen (vanligvis rundt klokken 12-14, før lunsj) der folk samles for å ta seg en vermut.
Jeg gikk til Bodega de la Ardosa, som jeg har lest mye bra om. Det er en klassisk bodega kjent for vermut på fat og deilig tapas.
Jeg har tenkt i forbindelse med denne reisen, at det vanskelige vil være å gå ut og spise alene. Det er jeg jo ikke vandt til. Men det har det faktisk ikke vært i det hele tatt. Erfaringen er at man kommer lettere i kontakt med folk når man er alene. Bodega de la Ardosa ble et eksempel på det. Hyggelige folk fortalte om denne sosial tradisjonen som startet allerede på 1800-tallet da vermut ble veldig populært i Spania, spesielt som en drink for å stimulere appetitten før lunsj. I dag har «La Hora del Vermut» fått en slags renessanse, spesielt blant yngre generasjoner, og i Madrid finne det en haug av spesialbarer.I dag.
Jeg kunne gjerne ha blitt i denne fine byen lenger, men i morgen reiser jeg med toget til Barcelona. Det gleder jeg meg til.
“Hotel Room” fra 1931 av Edward Hopper
“The Glade” fra 1950 av Alberto Gliacometti
Jeg tok en “La Hora del Vermut”, og drakk den lett bitre sterkvinen, her servert med appelsinskall, oliven og is. Ikke veldig godt, synes jeg.