hvordan klarte vi oss uten google maps?
Før hadde vi kart som brettet seg motvillig i vinden, spurte fremmede, gikk feil og fant steder vi aldri hadde tenkt å finne. Nå har vi Google Maps. Nå leder lyset fra skjermen oss gjennom gatene. Hver sving er kjent før vi tar den. Hver gate er et løfte om aldri å gå oss bort. Det er altså Google Maps som fører meg gjennom Madrids gater. Byen som pulserer av liv nesten døgnet rundt, som har brede avenyer, små hemmelige smug, store åpne plasser, og et mylder av kafeer der tiden nesten står stille.Den er fin denne byen, og varm. 26 grader i dag. Og lett å finne fram i når man har Google Maps. De lokale bruker med stolthet ordtaket “ De Madrid al cielo”. Det betyr visst “Det eneste som kan stoppe Madrid er himmelen” og utrykker hvor vakker og elsket Madrid er, at det beste som kan skje etter å ha levd i Madrid, er å dra til himmelen, men til og med da vil du savne byen
I dag har jeg vært på Reina Sofia, det viktigste museet for samtidskunst i Spania, og et av de beste i verden, blir det sagt. Det har mer enn 18000kunstverk fra det 20 århundre og samtidskunst signert kunstnere som Salvador Dali, Pablo Picasso og Joan Mirȯ blant andre.
Det var museets mesterverk, Picassos Guernica, jeg først og fremst kom for å se.
I ungdommen hadde jeg en venn, hvis kommunistiske foreldre hadde en plakat av Guernica hengende på veggen i gangen. De fortalte historien bak bildet, og jeg var solgt. Ikke noe kunstverk har virket så sterkt på meg noen gang. Å se orginalen i Reina Sofia er ubeskrivelig.
“Guernica” av Pablo Picasso er mer enn 7 meter bredt og 3 meter høyt, og skildrer lidelsene etter tyskernes bombing av den bastiske byen som har gitt navn til maleriet. Har verden en kunstner som kan skildre det Ukraniske eller det palestinske folkets lidelser like bra?
Her er de andre verkene jeg konsentrerte meg om:
“The Face of the Great Masturbator” av Salvadoe Dali
“Snail, Woman, Flower, Star” av Joan Mirȯ
“The open Window” av Juan Gris
“Lola” av Antonio Saura
JEG BLE LURT
Etter all kunsten i Reina Sofia er det tid for Mercado de San Miguel, et gammelt matmarked som i dag fungerer som en kulinarisk møteplass. Ikke fordi det er så hyggelig der, men fordi jeg har så gode minner av noe østers og champagne der for veldig mange år siden.
Det er stappfullt denne lørdag formiddagen, så jeg presser meg gjennom en strøm av kropper, stemmer, latter og rop. Luften er tykk av salt, krydder, svette og løfter om fete østers. Og jeg bestiller 3 av de største og et glass til, leverer en 50-lapp og får både vekslepenger og kvittering. Først når jeg skal betale for en flaske vann lenger ned i gaten, oppdager jeg at han svindlet meg, luringen i østersbaren.. Han ga meg tilbake som om jeg hadde gitt ham 30 euro. Men jeg ga ham jo vitterlig 50. Han snøyt meg altså for 20 euro. Sløvt av meg. Er sikkert ikke den første han har lurt. 3 østers og et glass champagne kom meg på noe over 500 kroner. Det var godt, men ikke så godt.